Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født fikk strålende kritikker da den ble utgitt i 2018. Den er oversatt til tysk, dansk og svensk, og kommer på engelsk, fransk, nederlandsk og spansk. Mona Høvring har mottatt både Kritikerprisen og Språklig samlings litteraturpris, og nylig mottok hun også Dolougprisen 2021 for sitt forfatterskap.

Boken med den lange tittelen er både vakker, mørk og mystisk. Mona Høvring er kjent for sin språklige originalitet og evne til å komme med overraskende sammenligninger og bilder. Boken er full av visdomsord, uten at den noen gang blir pompøs eller pretensiøs. Boken tematiserer sorg, savn, kjærlighet, sjalusi, begjær og forvirring, og Høvring behandler tematikken på en poetisk og reflekterende måte. En av bokas mange kvaliteter er måten Høvring setter ord på den sorgen som kan oppstå mellom nære søsken når de vokser fra hverandre.

Bokas hovedkarakterer er de jevngamle søstrene Ella og Martha. De er født på samme dag, men med ett års mellomrom. Den ytre ramme er lagt til et høyfjellshotell, hvor søstrene har reist for å tilbringe noen rolige uker. Martha har nettopp blitt utskrevet fra et nervesanatorium, og søsteren prøver å gjøre oppholdet så godt som mulig for henne. Vi forstår at som barn hadde søstrene et nært forhold. Ella tenker tilbake:

Som barn var vi nær hverandre. Vi levde som om vi var tvillinger. Døgnet rundt hang vi sammen, vi sov i samme seng til vi var langt opp i tenåra. Så hva skjedde med Martha og meg?  s. 10

 Men en dag ville Martha slutte i jobben sin i parfymeriet, fortalte at hun skal gifte seg og flytte til Danmark. Igjen stod Martha, full av sorg og savn.  Når de igjen kommer sammen er relasjonen deres preget av komplekse følelser. Her er kjærlighet og sjalusi, de sårer hverandre og de går på tå hev. Alt som sies vris og vendes på.  Kanskje er det at de sårer hverandre et tegn på savnet etter relasjonen de hadde som barn?

 

Oppførselen hennes gjorde meg både bedrøva og spørrelysten. Hva hadde hun opplevd uten meg? Hvor hadde hun gjort av vennligheta si? Hvor hadde hun gjort av kjærligheten? s. 16

 

Det er som om vi kjenner smerten som kan oppstå når man forstår at den man står nær er en annen enn den du trodde. En smerte som kan innbefatte både nedverdigelse og sorg. Man føler seg lurt, utenfor. Her det som om Høvring innfører et nytt begrep: søskenkjærlighetssorg, et begrep hun i et intervju selv bruker for beskrive sorgen som oppstår. Ella føler seg sviktet av søsteren, og hun har et behov for å ta igjen. Det er som om hun sier at ‘Jeg kjenner ikke lenger deg, så du må ikke tro du kjenner meg heller’. Hun har et behov for å opponere nettopp mot det bildet Martha har av henne. Som om Martha har misforstått virkeligheten:

 

Hva er det du spiser? spurte Martha. – En fersken, svarte jeg. – Men er ikke du allergisk mot fersken? – Kanskje kroppen min har forandra seg, sa jeg. s. 108

 

Forholdet mellom dem er komplekst. De når aldri helt inn til hverandre. Og for leseren glipper Martha unna etter hvert. Karakteren svinner hen, oppløses på en måte. Kanskje er det for å illustrere det Ella føler?

 

 

Dette er en nydelig bok! Lyst til å låne den? Klikk her for å bestille den. Den finnes også som e-bok på Bookbites

Translate »